Barokken

Barokken er en stilretning som oppstod på slutten av 1500-tallet i Roma, Italia og varte fram til omtrent begynnelsen av 1700-tallet. Barokken kommer fra det portugisiske ordet “barocco”, og betyr å perle med uregelmessig og merkelig form.

 Renessansen hentet sine ideer fra antikken og fikk inspirasjon fra antikken. Barokken derimot ville ikke etterligne andres verk, kunstnere og forfattere innenfor barokken ville ta med nye ting. Bokkunstnerne mente at renessansekunsten var for rent og for lite kunstferdig. Det var for kjedelig og måtte byttes ut med andre former. Derfor forvrengte de gamle formene, og dekorerte dem med deljer og ornamenter, slik at inntrykket ble storslått, overdådig og mangfoldig.

Det var ikke bare innenfor litteratur at barokken satte sine spor, men også i musikken. De aller første operaene ble til, og orgelet var et instrument som ble brukt mye. Musikken er overdådig, detaljrik og litt kaosaktig og kjennetegner barokkmusikk. En av de kjente komponisten er Johan Sebatian Bach

.

Barokken ble til en periode i Europa som var preget av krig, i tillegg til politiske, religiøse og økonomiske forandringer, noe som forandret motivet innenfor barokken. Motivet i barokk perioden var døden og forfengeligheten. Barokken førte til at troen innenfor religion ble styrket, gjennom blant annet salmer og dikter som handlet som dyrkelsen av gud. I tillegg til dette ble live på jorda sett som forgjengelig , med det menes at det ikke varer evig. Det første til at paven og kirken fikk mer makt.

Barokken spredte seg veldig raskt i Europa.  Alt skulle være overdådig, storslått og vakkert å se på, i tillegg til at religion, gud og døden ble viktige motiver både innenfor kunst, litteraturen og musikken.

Montaigne og essayet: "Om lukter

I renessansen dukket det opp nye sjangre, slik ble også essay lagd. Ordet Essay kommer fra det franske ord “essai” og betyr “forsøk”.

Essay ble oppfunnet  av franske juristen Michel De Montaigne. Han var en dommer , men han valgte å trekke seg tilbake til godset for å slippe unna de store religiøse og politiske stridene i samtida. Han brukte mest av tiden sin for å studere den antikke moralfilosofien. Han ga ut Les essis, bokverk i 1580. Boka består av mange korttester, der Montaigne blander med filosofiske refleksjoner med tekstkommentarer og notater av mer personlige karakterer. På denne måten ble essay skapt.

 “Om lukter” av Montaigne  

Montaigne var en skeptiker og essayene hans var kloke refleksjoner om alt som er mellom himmel og jord. Essayene til Montaigne er skrevet uten noen åpenbar plan, og kan ligne på en samling av tilfeldige inntrykk av saker som han hadde opplevd. Han blandet filosofiske refleksjoner med tekstkommentarer og notat av mer personlige karakterer. Montaigne mente at menneskene er alltid og overalt de samme. På grunn av dette brukte han det han ville fra det andre skrev. På denne måten bukte han sitatene sine, og sine egnene tanker.

Montaigne skrev bare en bok Les Essais som han omarbeidet hele live. Boka hans har 1500 sider, et av essayene i boka er “Om lukter”

“Om lukter” handler om Montaigne oppfatning av lukter. Essayet handler om Montaigne sitt syn på lukter, hva han forbinder med lukter, og han trekker også inn andres meninger om lukter.

Jeg ser denne essayet som en renessanse verk, på grunn av Montaigne skriver mye om lukter og personskildringer. Renessanse betyr jo gjenfødelse, jeg ser mye av det når Montaigne skriver om de luktene som han opplevde da han skrev essayet.   

1. 

Shakespeare og den engelske renessansen

“Hamlet” er skrevet av Willieam Shakespeare i 1599 og 1601, den fullstendige tittelen er The Tragicall Historie of Hamlet, Prince Of Denmarke. Hamlet er verdensdramatikkens med berømte tragedie og en gullgruve for sitater. Hovedpersonen på skuespillet er prins Hamlet

Skuespillet er satt til Danmark og fortelle historien om hvorledes prins Hamlet ønsker å hevne seg på sin onkel Claudius, som drepte faren til Hamelt, kongen av Danmark, og deretter tokk over tronen og giftet seg med moren til Hamlet. Vi kan tolke at Hamlet renessanseperson på grunn av det blir nevnt om Hamlet sine følelser.

                                                           

Sonnet 18

Shall I compare thee to a summer’s day?

 Thou art more lovely and more temperate:

 Rough winds do shake the darling buds of May,

 And summer’s lease hath all too short a date:

 Sometime too hot the eye of heaven shines,

 And often is his gold complexion dimm’d;

 And every fair from fair sometime declines,

 By chance or nature’s changing course untrimm’d;

 But thy eternal summer shall not fade

 Nor lose possession of that fair thou owest;

 Nor shall Death brag thou wander’st in his shade,

 When in eternal lines to time thou growest:

 So long as men can breathe or eyes can see,

 So long lives this and this gives life to thee.

“Sonnet 18” er skrevet av William Shakespeare. Sonet 18 beskriver sommer dagen, så lenge det finnes sommer, så lenge vil forfatterne huske sin kjærlighet og minnene hennes. Vi kan også tolke at forfatteren mener seg selv som den sommeren.

“Sonnet til Laura” og “Sonnet 18” er forskjellige. Begge forfatterne beskriver naturen med deres kjærlighet, men på Sonnet 18 blir det sagt mer som om kjærligheten vil leve videre, enn på Sonnet til Laura.

I sonnet 18 blir det brukt imidlertid grupperingen 4-4-4-2. de tre kvartettene setter en stemning eller situasjonen, mens de to siste linjene konkluderer på dem. Rim mønsteret er at annenhver linje rimer i hver kvartett, mens de to siste linjene er parrim.

I sonnet til Laura skiller seg fra William Shakespeares rim mønsteret. I sonnet til Laura er det: abba abba cde cde, men i Shakespeares sonetter er det abab cdcd efef gg.

Min gjendiktning

Skal jeg med sommeren ligne på deg?

 Så er du mer deilig og du er mer mild

 Vinder kan ryste bort vårskudd i mai

 Og sommeren er så kort lånt oss til.

 For varmt skinner stundom himlens øye

 Og ofte er dens gylne glans dempet ned

 Og alt skjønt må det skjønne fordøye

 Med naturens skiftende seilingsled

 Men din evige sommer skal ei svinne

 Eller miste den skjønnhet du eier

 Døden skal aldri slukke ditt minne.

 Når i evige vers du vokser til seier.

 Så lenge menn kan puste, øyne se

 Så lenge lever dette og gir deg liv med det.

Fra middelalder til renessansen

Noen viktige årene:

•        -  1349 svartedauden
• -          1500 “den gamle verda”
• -          1304-1374 Frncesco  Petrarca
• -          1517 Wittenberg
• -          1400-tallet renessansen i Europa
• -          1811 Norge fikk sin egen universitet

Sonett til Laura

1

Eg signar årsens bel, eg signar årt,

Og månad, dag og time då det hende,

Og stad og stelle der min lagnad vende

Og eg vart bunden av to auga klåre.

Ver signar, søt tvil eg tidt har bore

Frå kjærleiks lekksjer lagde med i bende,

Ver signa, piler gjennom hjartet sende,

Og bogen hans som skaut, og sjølve såret!

Ver signa, signa, ord som har så vide

Om kjære namnet ditt for verda klunge

Ver signa, lengt og sukk og tårer stride,

Kvar kjærleiks song som vakna på mi tunge,

Kvart kjærleiks kvad som føddest or mi kvide:

For deg åleine har mitt hjarte sunge!

“Sonett til Laura” er skrevet av italieneren Francesco Petrarca i 1335 og regnes som starten av renessansen. Sonetten er med fire strofer og til sammen er det fjorten vers. De to første strofene består av fire vers, med klassisk enderim. De siste seks versene er fordelt likt på to strofer og de har flette rim.

Diktets tema er kjærlighet. Petrarca anerkjenner alle befatningene sine rundt det at han møtte denne Laura. Han bruker mange ord for å beskrive henne eks. Gull. Motivet med denne diktet er at han er forelsket i ei jente og at det var hu som var inspirasjonen hans når han skrev diktet.